Phnom Penh var byen vi ankom etter en 30 minutters flytur fra Ho Chi Minh City.
Her var det endel a se pa;
Vi startet med National Museum, lite a si om dette. Vi trudde det skulle vere litt action a se, men der tok vi feil. Turen gikk fort videre til The Royal Palace, en kjekk plass, lite a si egentlig... dere kan jo google det om det skulle vere av interesse.
Penisen til Kristian er tydligvis enn langt storre attraksjon enn tempelet selv, ihvertfall far en ny venn vi fant pa toalette. En liten Japaner fulgte oss nar naturen kalte. Han sto som ingenting var galt pa terne i basen ved siden av kristian, og fulgte noye med pa hver eneste bevelgelse. Noe som gjorde det helt umulig a presse ut en drape for kristian. Det hjalp heller ikke at jeg startet a hylbrole av latter, og matte forlate guttene alene.
Vi tok de obligatoriske turist stoppene. Tsoul Sleng, den tidligere skolen som ble forvandlet til et torturfengsel under Khmer rouge. Killing fields, The Killing fields kan jo sees om interessen er der. Det er i grove trekk massegraver. Merkelig nok ville tuc tuc sjaforen var ta oss med a skyte ak47 rett etter, men vi takket nei denne gangen. Sa til bekymrede modre, ihvertfall min;
Mamma, jeg skoyt ikke noe ku med bazooka som jeg hadde lovet a gjore. Den moralske hjernevaskingen din av meg har fungert til en viss grad. Happy time!
Phnom Penh var utrolig fett, men etter 5 dager med tigging og masing trengte vi a puste ut.
Sihanoukville pa sorkysten minnet for mye om Costa del sol, men ettersom vi er utrolig gode til a planlegge hadde vi funnet en liten oy 1 mil ut. Bamboo island - en 30 ar gammel Engelskmann hadde kjopt 16 bangolows og en liten strandstripe for 30tusen dollar, og levde det gode liv.
Planen var a henge pa oya i rundt 2-3 dager, vi ble en liten uke.
Ettersom vi er to kjekke og utrolig sosiale karer klarte vi a lure oss inn i et lokalt bryllup! Success!! Utrolig moro, med uklare forferdelige toner i bakgrunnen spiste vi en atteretters middag, danset som lokale(pakkisdansing) og ble servert uendelig med ol.
Bilder kommer!
En ting skal vere sikkert og visst, makent til vennlig folkeslag skal man lete lenge etter. Folk kan ikke en doyt engelsk, men tegne for skal er heldigvis internasjonalt.
Oy-eventyret tok omsider slutt, og det tok ikke lang tid for vi begge startet a savne tilbake.
Gjensynet med 20 tuc tuc sjaforer som maser "CHEAP PRICE, NO HASSEL" og fotfolger deg gjennom byen. Samtidig som 4-5 unger drar i deg, og gir deg bambi oyne mens de maser etter penger.(Vi vet de har det tungt, men det er mye organisert tigging i kambodjsa. Sa mat, vann, drops eller noen ganger bare litt oppmerksomhet visste seg og bli minst like mye satt pris pa. )
Det var dessverre ikke noe usbport pa denne maskinen sa bildene og resten av kambodjsa oppholdet kommer asap. Kristian har spist for mye sukker, og maser hull i hodet pa meg. Sa takk for na, c ya l8tr alligator!
Peace cheese fra Kissy K og Benny B
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Galne gutar!
Eg likar at de er gode på å rocka verden. Sjarmen dykkar kjem de til å koma langt med. Når de kjem inn på bryllaup i Kambodsja der ingen snakkar engelsk, må det tyda noko. Godt at me vanlege menneske får høyra om snasne dohistoriar og andre utskeielsar òg. Hald fram med det: Detaljane gjev latterkrampar. Korleis går det med maten og magane btw? Steinharde og fungerande?
Sidan sist har frøkna vore på tre nachspiel, ringt eit ukjend antal potensielle kjelder til praksisen, diskutert journalistikkissues i fillebitar, luska rundt med overlegne musikarmenneske på den provisoriske "Veka" og knust bakhovudet mitt inn i skallen på ein stakkars lurifaks på dansegolvet på Rokken. Så har eg vondt i tinningen. Årsaka til akkurat dèt er uklår. Om ei veke: Bergen og NRK. God save me, seier berre eg.
De ser forfriskande solbrune og freshe ut. Likert.
Keep on rockin!
-Journalistjævelen T-
Legg inn en kommentar